freebet

Sammendrag - uke 25

 

ØST

Sak 698/19-123, 13.06.2020

 

ANMELDELSE FOR TJENESTEFEIL

 

Politidistrikt:

Riksadvokatembetet

 

Anmeldelse:

A anmeldte tidligere riksadvokat for å ha styrt embetet uten kontroll og nødvendige fullmakter.

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten fant ikke bevismessige holdepunkter for at riksadvokaten hadde bestyrt embetet på en ulovlig og straffbar måte.

 

Spesialenhetens avgjørelse: 

Saken er henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

Rettslig grunnlag:

Straffeloven § 171 om tjenestefeil.  

 

 

Sak 682/19-123, 13.06.2020

 

ANMELDELSE FOR PÅKJØRSEL

 

Politidistrikt:

Agder politidistrikt

 

Anmeldelse:

A anmeldte tjenesteperson B for å ha kjørt på hans hæl da A sto i en gågate, og B skulle foreta en u-sving.  

 

Spesialenhetens vurdering:

Det var gitt ulike forklaringer om hvilken retning/gate politibilen kjørte inn i. Begge tjenestepersonene har forklart at de sto partert med fronten mot en storkiosk, og foretok en høyresving for deretter å kjøre oppover gågaten. Spesialenheten la dette til grunn. Det var også ulike forklaringer på hvor A sto. Med bakgrunn i As egen forklaring, la Spesialenheten til grunn at han sto innenfor oppmerket fortau ved storkiosken. Med dette som utgangspunkt sto A på Bs venstre side ved passeringen. Dette var også i tråd med As forklaring om at han ble truffet av politibilens venstre bakhjul.

 

Ut fra As forklaring og de som sto sammen med ham, mente Spesialenheten at det ikke kunne ses bort fra at politibilens bakhjul var i kontakt med As ben ved passeringen.

 

Spesialenheten fant det imidlertid ikke bevist utover rimelig tvil at B hadde opptrådt straffbart. Han holdt lav hastighet og det var ikke beskrevet forhold ved hans kjøring som fremsto uaktsom. Det var få personer på stedet, og B hadde oversikt rundt bilen. Heller ikke Bs kollega, som var passasjer i bilen, reagerte på noe spesielt ved kjøringen, og ingen av dem oppfattet at politibilen kjørte på A. Spesialenheten mente det ved vurderingen heller ikke kunne ses bort fra at A var beruset, noe som kunne ha påvirket hans oppmerksomhet for omgivelsene rundt seg. 

 

Skyldkravet i vegtrafikkloven § 3 er uaktsomhet. Fordi etterforskingen ikke med særlig styrke talte mot at B hadde overtrådt bestemmelsen, ble saken henlagt etter bevisets stilling.

 

Spesialenhetens avgjørelse: 

Saken er henlagt på grunn av bevisets stilling.

 

Rettslig grunnlag:

Vegtrafikkloven § 3.  

 

 

Sak 635/19-123, 13.06.2020

 

ANMELDELSE AV GROVT UAKTSOM TJENESTEFEIL OG BRUDD PÅ TAUSHETSPLIKT

 

Politidistrikt:

Innlandet politidistrikt

 

Anmeldelse:

A anmeldte polititjenesteperson B for at hun ikke fikk inngitt anmeldelse og for at B hadde brutt taushetsplikten. A hevder hun ble avvist av B og kastet ut fra lensmannskontoret slik at hun ikke fikk innlevert anmeldelse. Videre hevder A at B har brutt sin taushetsplikt i kontakten med personer knyttet til et organisert fritidstilbud i kommunen A var bosatt i.

 

Spesialenhetens vurdering:

Det var ikke bevismessige holdepunkter for at B hadde opptrådt straffbart.

 

Spesialenheten la til grunn at A hadde fått mulighet til å inngi anmeldelse på lensmannskontoret, og at hun hadde blitt oppfordret til å ta kontakt med B på nytt dersom hun hadde behov for det. Spesialenheten innhentet iMessage-meldinger mellom A og B som bekreftet dette. Det er ingen indikasjoner i iMessage-dialogen som tilsier at A ble avvist eller kastet ut fra lensmannskontoret. På bakgrunn av sakens opplysninger anser Spesialenheten det for bevist at B ikke har gitt taushetsbelagte opplysninger til uvedkommende. Politiet har plikt til å yte bistand og samarbeide med andre offentlige myndigheter i forbindelse med oppgaver som berører politiets virkefelt, så langt regler gitt i eller i medhold av lov ikke er til hinder for dette. I tråd med dette, har B gitt råd og veiledning på generelt grunnlag, etter å ha blitt kontaktet av personer knyttet til det organiserte fritidstilbudet i kommunen.

 

Spesialenhetens avgjørelse: 

Saken er henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

Rettslig grunnlag:

Straffeloven § 172 om grovt uaktsom tjenestefeil.

Straffeloven § 209 om brudd på taushetsplikt.  

 

 

Sak 274/20-123, 13.06.2020

 

ANMELDELSE AV TJENESTEFEIL FOR Å HA BESLUTTET HENLEGGELSE UTEN ETTERFORSKING

 

Politidistrikt:

Oslo politidistrikt

 

Anmeldelse:

A anmeldte politiadvokat B for tjenestefeil og misbruk av offentlig myndighet ved å beslutte henleggelse av hans anmeldelse uten at det ble foretatt noen etterforsking av saken.

 

Spesialenhetens vurdering:

Ut fra opplysningene i saken var det etter Spesialenhetens mening ikke sannsynlig at B hadde gjort seg skyldig i en straffbar handling ved å henlegge straffesaken A hadde anmeldt. Det ble vist til at det tilligger påtalemyndigheten å vurdere hvorvidt vilkårene for strafforfølging er til stede eller ikke. Det var ikke holdepunkter i saken som underbygget at påtaleavgjørelsen, som er en utpreget skjønnsmessig vurdering, var av en slik karakter at den utgjorde en straffbar handling. A hadde for øvrig ikke benyttet seg av sin rett til å påklage beslutningen om henleggelse til overordnet påtalemyndighet, statsadvokaten.

 

Spesialenhetens avgjørelse: 

Saken er henlagt uten etterforsking.

 

Rettslig grunnlag:

Straffeloven § 171 om tjenestefeil.  

 

 

Sak 105/20-123, 13.06.2020

 

TRAFIKKUHELL MED MATERIELLE SKADER PÅ TJENESTEBIL OG LETTERE PERSONSKADE PÅ INVOLVERTE TJENESTEPERSONER

 

Politidistrikt:

Sør-Øst politidistrikt

 

Anmeldelse:

Politidistriktet oversendte sak til Spesialenheten etter at en politihøgskolestudent (A) hadde kjørt av vegen i forbindelse med utrykningskjøring. Det oppstod materielle skader på tjenestebilen, og lettere personskade på sjåfør og passasjer i tjenestebilen.

 

Spesialenhetens vurdering:

Ut fra opplysningene i saken var det etter Spesialenhetens mening ikke sannsynlig at A hadde opptrådt straffbart.

 

Politiet mottok melding om togulykke, og patrulje med A som sjåfør og polititjenesteperson B som passasjer, kjørte utrykning til stedet. Spesialenheten la til grunn at det var gitt tillatelse til å kjøre uttrykning. Det var svært glatt og krevende føre på strekningen, og i en kurve kjørte A av vegen på høyre side. Bilen ble påført store materielle skader i front og A og B ble påført lettere personskade.

 

Spesialenheten har videre sett hen til og lagt vekt på at det ikke var noen indikasjoner på at det ble holdt høy hastighet og at tjenestebilen hadde gode vinterdekk. Det ble også sett hen til at ingen andre enn politiet var involvert i ulykken.

 

Spesialenheten fant etter dette ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking.

 

Spesialenhetens avgjørelse: 

Saken er henlagt uten etterforsking.

 

Rettslig grunnlag:

Vegtrafikkloven § 3.  

 

 

Sak 620/19-123, 13.06.2020

 

ANMELDELSE FOR BRUK AV MAKT – SKULDER UT AV LEDD

 

Politidistrikt:

Oslo politidistrikt

 

Anmeldelse:

A anmeldte politiet for å ha benyttet unødig makt ovenfor henne med den følge at hun fikk skulderen ut av ledd.

 

Åsted: Privat sted, ukedag, dagtid.

 

Oppdrag: Bistand helsevesen.

 

Ruspåvirkning: Ukjent.

 

Maktbruk: Etterforskingsresultatet viste at politiet la A i bakken.

 

Skader: Skulder ut av ledd.

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten fant på bakgrunn av sakens opplysning at det ikke var bevismessige holdepunkter for at politibetjent B eller C har opptrådt straffbart, herunder benyttet unødig makt ved håndteringen av A.

 

Spesialenheten la til grunn at det ble benyttet et ordinært politigrep, i kontrollerte former. Det forelå ikke opplysninger som tilsa at det var benyttet mer makt enn det som var nødvendig for å få A til å etterkomme anmodningen om å bli med i ambulansen. I den sammenheng ble det sett hen til at politiet hadde forsøkt verbal kommunikasjon med A først uten at det hadde fungert og at A hadde en kjent historikk med å få skulderen ut av ledd.

 

Spesialenhetens avgjørelse: 

Saken er henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

Rettslig grunnlag:

Straffeloven § 272 om kroppskrenkelse.  

 

 

Sak 833/19-123, 13.06.2020

 

ANMELDELSE FOR BRUDD PÅ EN TJENESTEPLIKT

 

Politidistrikt:

Agder politidistrikt

 

Anmeldelse:

A anmeldte en ansatt i politiet for ikke å ha behandlet anmeldelsen hans om grov miljøkriminalitet.

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten fant at det ikke var sannsynlig at den ansatte i politiet hadde opptrådt straffbart.

 

Spesialenhetens avgjørelse: 

Saken er henlagt uten etterforsking.

 

Rettslig grunnlag:

Straffeloven § 171 om tjenestefeil.  

 

 

Sak 566/19-123, 15.06.2020

 

ANMELDELSE FOR ULOVLIG RANSAKING OG BESLAG

 

Politidistrikt:

Sør-Øst politidistrikt

 

Anmeldelse:

A anmeldte ansatte i politiet for ulovlig og ransaking og beslag, og at hun hadde blitt utsatt for ulovlig bruk av makt.

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å starte etterforsking i saken.

 

En politiadvokat hadde besluttet at det kunne ransakes i boligen til A`s kjæreste. Formålet med ransakingen var å ta beslag i hundene til As kjæreste.

 

A mente at politiet hadde utøvet makt ved å ta henne i armene og bære henne bort fra boligen. Spesialenheten fant ikke grunnlag for å starte etterforsking for straffbar kroppskrenkelse, da det ut fra sakens opplysning ikke var sannsynlig at kroppskrenkelsen var straffbar i henhold til politiets adgang til å bruke makt i visse situasjoner.

 

Spesialenhetens avgjørelse: 

Saken er henlagt uten etterforsking.

 

Rettslig grunnlag:

Straffeloven § 171 om tjenestefeil.

Straffeloven § 271 om kroppskrenkelse.  

 

 

Sak 390/19-123, 15.06.2020

 

ANMELDELSE FOR TJENESTEFEIL VED INHABILITET OG MANGLENDE OBJEKTIVITET

 

Politidistrikt:

Agder politidistrikt

 

Anmeldelse:

Advokat A innga på vegne av flere, anmeldelse mot flere tjenestepersoner for deres håndtering av straffesakskompleks der hans klienter var fornærmet. Det ble blant annet anført at en navngitt tjenesteperson i påtalemyndigheten var inhabil, samt at det ved behandlingen av anmeldelser, besøksforbud, uttalelser til media, kontakt/manglende kontakt med de fornærmede osv., er begått en rekke tjenestefeil. Anmeldelsen til Spesialenheten var omfattende med en rekke anførsler, og retter seg mot et sakskompleks hos politiet over flere år.

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten har ved gjennomgang av saken ikke funnet rimelig grunn til å iverksette etterforsking. Spørsmålet om inhabilitet er behandlet av politidistriktet flere ganger, og har også vært løftet til overordnet påtalemyndighet. Tjenestepersonen er av politimesteren vurdert som habil. En eventuell uriktig beslutning om habilitet medfører ikke automatisk straffansvar. Det var ikke opplysninger i saken som sannsynliggjorde at sakskomplekset er håndtert på et vis som kan lede til straffansvar, slik som at det er foretatt beslutninger som skulle tjene til gunst eller ugunst for noen av sakens parter. Det er heller ikke funnet rimelig grunn til å iverksette etterforsking basert på øvrige anførsler fra de fornærmede og gjennomgang av saken knyttet til dette. Det er opplyst fra politidistriktet at saken vil bli nærmere gjennomgått i politidistriktet, og Spesialenheten har derfor ikke oversendt saken for administrativ gjennomgang.

 

Spesialenhetens avgjørelse: 

Saken er henlagt uten etterforsking.

 

Rettslig grunnlag:

Straffeloven § 172 om grovt uaktsom tjenestefeil.  

 

 

Sak 136/20-123, 16.06.2020

 

ANMELDELSE FOR FEIL BESLAGSHÅNDTERING

 

Politidistrikt:

Innlandet politidistrikt

 

Anmeldelse:

Politidistriktet oversendte sak om mulig straffbar håndtering av beslag. Polititjenesteperson A hadde fjernet ca. 4 gram narkotika fra et beslag, lagt det i et prøveglass og oppbevart glasset på kontoret.  

 

Spesialenhetens vurdering:

Etterforskingen ga ikke holdepunkter for at A hadde underslått narkotika eller motarbeidet en offentlig undersøkelse. Spørsmålet var om A hadde håndtert beslaget på en måte som rammes av straffeloven § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil.

 

Spesialenheten fant det bevist at A fjernet noen gram av narkotikabeslaget uten at det var notoritet rundt dette, og at han oppbevarte narkotikaen i et umerket prøveglass på kontoret. Spesialenheten la til grunn, ut fra forklaringer i saken, at A tok litt av beslaget for å gjøre undersøkelser av narkotikaen, og at det var As mening å tilbakeføre det han hadde fjernet.

 

Det å håndtere og oppbevare beslaget på denne måten er ikke i tråd med gitte retningslinjer for beslagshåndtering. Det var Spesialenhetens vurdering at As håndtering innebar en tjenestefeil. Spesialenheten fant det imidlertid ikke bevist utover rimelig tvil at håndteringen innebar grov tjenestefeil og at A hadde opptrådt med nødvendig grad av skyld. Det ble i vurderingen vektlagt As intensjon, at prøveglasset ble oppbevart på et avlåst kontor med begrenset adgang og at lokalt regelverk ikke i tilstrekkelig grad regulerer problemstillingen saken gjelder.

 

Spesialenhetens avgjørelse: 

Saken er henlagt på grunn av bevisets stilling.

 

Rettslig grunnlag:

Straffeloven § 172 om grovt uaktsom tjenestefeil.

 

Administrativ vurdering:

Saken er sendt til politidistriktet for administrativ vurdering med henblikk på oppdatert lokal instruks for beslagshåndtering.  

 

 

Sak 310/19-123, 16.06.2020

 

ANMELDELSE FOR BRUDD PÅ TAUSHETSPLIKT

 

Politidistrikt:

Sør-Øst politidistrikt

 

Anmeldelse:

A anmeldte en ansatt i UDI eller politiet for å ha gitt ut taushetsbelagt informasjon fra en utlendingssak.

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten fant ikke bevismessige holdepunkter for at ansatte i politiet hadde opptrådt straffbart. Det var en ansatt i politiet som hadde søkt i saken på angjeldende tidspunkt, men vedkommende hadde arbeidsoppgaver som tilsa at hun kunne gjøre det. Videre var det flere andre personer – også utenfor UDI og politiet – som kunne ha videreformidlet informasjonen.

 

Spesialenhetens avgjørelse: 

Saken er henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

Rettslig grunnlag:

Straffeloven § 209 om brudd på taushetsplikt.  

 

 

Sak 858/19-123, 16.06.2020

 

ANMELDELSE FOR MANGELFULL ETTERFORSKING

 

Politidistrikt:

Innlandet politidistrikt

 

Anmeldelse:

A anmeldte ansatte i politiet for at de ikke hadde etterforsket anmeldelsen hennes tilstrekkelig. A hadde også klaget på henleggelsen av saken til statsadvokaten. Statsadvokaten opprettholdt henleggelsen.

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten fant ikke holdepunkter for at politiet hadde opptrådt straffbart. Straffesaken A hadde anmeldt var etterforsket og hadde blitt henlagt på grunn av bevisets stilling. Henleggelsen var påklaget til statsadvokaten, som opprettholdt henleggelsen.

 

Spesialenhetens avgjørelse: 

Saken er henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

Rettslig grunnlag:

Straffeloven § 171 om tjenestefeil.  

 

 

Sak 374/19-123, 17.06.2020

 

ANMELDELSE FOR MANGLENDE BEHANDLING AV STRAFFESAK OM FAMILIEVOLD M.M

 

Politidistrikt:

Innlandet politidistrikt

 

Anmeldelse:

A anmeldte flere ansatte i politiet for ikke å ha behandlet flere straffesaker mot eksmannen slik de burde ha vært behandlet.

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten innhentet saksdokumentene fra flere straffesaker hos politiet og flere logger fra politioperativt register (PO-logg). Gjennomgangen av politiets dokumenter viste at ansatte i politiet og/eller påtalemyndigheten ikke hadde begått en straffbar handling i tjenesten.

 

Spesialenhetens avgjørelse: 

Saken er henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

Rettslig grunnlag:

Straffeloven § 172 om grovt uaktsom tjenestefeil.  

 

 

Sak 473/19-123 og 286/20-123, 18.06.2020

 

ANMELDELSE FOR UAKTSOM KJØRING OG UNØDIG MAKTBRUK

 

Politidistrikt:

Sør-Øst politidistrikt

 

Anmeldelse:

A anmeldte politioverbetjent B for uaktsom kjøring for å ha kjørt på ham mens han syklet slik at han falt av sykkelen. Videre anmeldte A politioverbetjent C for etter påkjørselen å ha hoppet på ham, presset armene hans mot ryggen, presset et kne mot ryggen hans og dunket/slått hodet hans mot asfalten flere ganger, slik at han ble påført skrubbsår i ansiktet og andre steder på kroppen.

 

Åsted: Offentlig sted, helg, om natten

 

Oppdrag: Pågripelse

 

Ruspåvirkning: Ukjent

 

Maktbruk: Etterforskingsresultatet viste at politiet la A i bakken og påsatte ham håndjern.

 

Skader: A ble påført skrubbsår.

 

Spesialenhetens vurdering:

A og B og C forklarte seg motstridende med hensyn til hendelsesforløpet både hva gjaldt bilkjøringen og maktbruken. Basert på forklaringene i saken kunne ikke Spesialenheten utelukke at det var en manøver fra As side som gjorde at A traff politibilen og som var årsak til sammenstøtet med politibilen og sykkelen.

 

Spesialenheten fant heller ikke bevismessig dekning for å konstatere at C hadde handlet slik A beskrev i anmeldelsen. På bakgrunn av sakens opplysning var Spesialenheten av den oppfatning at det var nødvendig å ta kontroll på A i den aktuelle situasjonen og at politiets maktbruk, herunder at A ble påsatt håndjern var berettiget. Idet det var tvil om faktum i forhold til om B dunket hodet hans i bakken, ble saken henlagt etter bevisets stilling.

 

Spesialenhetens avgjørelse: 

Sakene er henlagt på grunn av bevisets stilling.

 

Rettslig grunnlag:

Vegtrafikkloven § 3.

Straffeloven § 271 om kroppskrenkelse.  

 

 

Sak 567/19-123, 19.06.2020

 

ANMELDELSE FOR UNØDIG BRUK AV MAKT

 

Politidistrikt:

Agder politidistrikt

 

Anmeldelse:

A anmeldte to tjenestepersoner (B og C) som kom hjem til ham. A mente at B og C ulovlig hadde tatt seg inn til ham, nektet ham å filme med mobiltelefonen og brukt unødig makt mot ham. De hadde heller ikke opplyst hvorfor de var kommet.  

 

Åsted: Privat eiendom

 

Oppdrag: Orden og pågripelse

 

Ruspåvirkning: Ukjent

 

Maktbruk: Etterforskingsresultatet viste at politiet la A i bakken, brukte håndjern og spyttmaske.

 

Skader: Blåmerker og skrubbsår

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten la til grunn at B og C oppsøkte A hjemme hos ham som følge av melding om vold mot datteren. Han ble informert om politiets tjenesteoppdrag og bakgrunnen for at de var kommet. A kunne da ikke velge å lukke døren under henvisning til at han ikke var interessert i å snakke med politiet. A var sint og utagerende, og det ble nødvendig å ta tak i ham, legge ham i gulvet/bakken for å holde ham under kontroll og å sette på ham håndjern. Det var ikke holdepunkter for at B og C brukte mer makt enn hva som var nødvendig og forsvarlig. Heller ikke opplysninger fra vitnene ga slike holdepunkter. Fordi A spyttet i politibilen under transporten til arresten, fikk han på en spyttmaske.

 

Det er i utgangspunktet tillatt å filme på privat sted, og politiet kan derfor ikke på generelt grunnlag nekte eller gripe inn dersom deres tjenestehandlinger filmes eller fotograferes. Politiet kan imidlertid gripe inn dersom fotograferingen/filmingen innebærer skremmende eller plagsom opptreden eller annen hensynsløs atferd som krenker en annens fred. Filming av politiets tjenestehandlinger kan også være straffbar dersom den hindrer politiets utførelse av tjenesten.

 

Enhver plikter straks å etterkomme politiets pålegg. Det å ikke etterkomme pålegg kan innebære straffansvar.

 

Spesialenheten fant det heller ikke bevist at B og C hadde opptrådt straffbart ved å pålegge A å avslutte filmingen. Bakgrunnen for pålegget var at filmingen hindret politiets utførelse av tjenesten.

 

Spesialenhetens avgjørelse: 

Saken er henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

Rettslig grunnlag:

Straffeloven § 171 om tjenestefeil.

Straffeloven § 271 om kroppskrenkelse.  

 

 

Sak 533/19-123, 19.06.2020

 

ANMELDELSE FOR UNØDIG BRUK AV MAKT

 

Politidistrikt:

Øst politidistrikt

 

Anmeldelse:

A anmeldte politiet for unødig bruk av makt mot ham i hans hjem. A mente at politiet hadde truet ham med pepperspray, og deretter lagt ham i gulvet og tråkket på ham.  

 

Åsted: Privat eiendom, om natten

 

Oppdrag: Orden

 

Ruspåvirkning: Ukjent

 

Maktbruk: Etterforskingsresultatet viste at politiet la A i bakken og brukte håndjern

 

Skader: Merker

 

Spesialenhetens vurdering:

Politiet fikk melding om at A skrek og sparket i gjerdet utenfor sin bolig midt på natten. Politiet reiste til stedet og tok kontakt med A. De oppfattet oppdraget som et ordensoppdrag som kunne løses med pålegg om ro. A var imidlertid aggressiv og hissig, og på et tidspunkt ble han lagt i gulvet og påsatt håndjern for å få kontroll på ham. Nedleggelsen skjedde kontrollert. Han roet seg ganske raskt, og håndjernene ble tatt av. A ble gitt pålegg om å være stille de neste 24 timene, og tjenestemennene forlot stedet. Ifølge oppdragsloggen var tjenestepersonene på stedet i 12 minutter. Tjenestepersonene avviste at de truet A med pepperspray, eller at de tråkket på ham.

 

Det var ikke tvil om at A utgjorde et ordensproblem og at politiet kunne gripe inn. Spesialenheten la til grunn at A var aggressiv og vanskelig å få i tale, og at tjenestemennene la ham i gulvet og satte på ham håndjern. Spesialenheten fant ikke holdepunkter for at tjenestepersonene truet med bruk av pepperspray, eller at de tråkket på A da han lå på gulvet. Nedleggelsen og bruk av håndjern fremsto nødvendig og forholdsmessig i situasjonen.

 

Spesialenhetens avgjørelse: 

Saken er henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

Rettslig grunnlag:

Straffeloven § 271 om kroppskrenkelse.  


 

 

VEST   

Sak 3/20-123, 13.06.2020

ANMELDELSE AV URETTMESSIG STRAFFORFØLGING MV.

 

Politidistrikt:

Vest politidistrikt

 

Anmeldelse:

A anmeldte to politiadvokater for å ha utsatt ham for urettmessig strafforfølging og for å ha begått en rekke tjenestefeil. Det ble blant annet vist til håndteringen av et større kontantbeslag, brudd på uskyldspresumsjonen, håndtering av et besøksforbud, manglende utlevering av dokumenter i saken og manglende etterforsking av fornærmede i saken for falske anklager.

 

Spesialenhetens vurdering:

A var pågrepet og siktet i sak vedrørende mishandling i nære relasjoner. Det ble i forbindelse med ransakingen tatt beslag i et større kontantbeløp, og han ble anmeldt for heleri i tilknytning til dette. A var varetektsfengslet i ca. en måned. Etter ca. 1 år og 8 måneder ble sakene henlagt av statsadvokaten etter bevisets stilling, i tråd med politiets anbefaling.

 

Ett år ut i etterforskingen hadde A tatt opp de anmeldte forholdene i en klage til statsadvokaten. Statsadvokaten fant etter sin gjennomgang ingen grunn til å kritisere verken politiadvokatene eller andre involverte tjenestepersoner for arbeidet som var gjort i saken. A påklaget statsadvokatens avgjørelse til Riksadvokaten, som avviste klagen. 

 

Det var ikke sannsynlig at politiet hadde opptrådt straffbart.

 

Spesialenhetens avgjørelse: 

Saken er henlagt uten etterforsking.

 

Rettslig grunnlag:

Straffeloven § 171 om tjenestefeil.  

 

 

Sak 837/19-123, 13.06.2020

 

ANMELDELSE FOR UNNLATELSE AV Å REGISTRERE ANMELDELSE

 

Politidistrikt:

Vest politidistrikt

 

Anmeldelse:

A anmeldte en polititjenesteperson (C) for å ha unnlatt å opprette sak etter at han i avhør som siktet for vold mot B anmeldte B for tyveri.

 

Spesialenhetens vurdering:

Etter straffeprosessloven § 223 og påtaleinstruksen § 7-1 skal politiet ta imot og snarest registrere alle anmeldelser.

Av avhørsrapporten C skrev etter avhøret av A fremkom det at A ønsket å anmelde B for blant annet tyveri. Da A etter hovedforhandlingen i sak hvor han var tiltalt for vold mot B ble kontaktet av politiet vedrørende et besøksforbud, kom det frem at anmeldelsen ikke var opprettet. Det var da gått et halvt år siden avhøret. Spesialenheten fant det lite sannsynlig at C forsettlig hadde unnlatt å registrere anmeldelsen. Selv om unnlatelsen var uheldig og innebar et avvik fra korrekt handlemåte, mente Spesialenheten etter en konkret vurdering at forholdet ikke var så alvorlig at det var sannsynlig at unnlatelsen var straffbar.

Spesialenhetens avgjørelse: 

Saken er henlagt uten etterforsking.

 

Rettslig grunnlag:

Straffeloven § 171 om tjenestefeil.  

 

 

Sak 805-19-123, 13.06.2020

 

ANMELDELSE FOR BRUDD PÅ EN TJENESTEPLIKT

 

Politidistrikt:

Sør-Vest politidistrikt

 

Anmeldelse:

A anmeldte ansatte i politiet for ikke å besvare henvendelsene hans.

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten fant ikke bevismessige holdepunkter for at ansatte i politiet hadde opptrådt straffbart. Det fremgikk at de hadde besvart A`s henvendelser flere ganger, men at han fortsatte å ringe og spørre om det samme. Politiet opplyste videre at de også hadde anmeldt A for unødige henvendelser.

 

Spesialenhetens avgjørelse: 

Saken er henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

Rettslig grunnlag:

Straffeloven § 171 om tjenestefeil.  

 

 

Sak 604/19-123, 15.06.2020

 

ANMELDELSE AV POLITIADVOKAT FOR MANGELFULL OPPFØLGNING AV SEDELIGHETSSAK

Politidistrikt:
Vest politidistrikt

Anmeldelse:
A anmeldte påtaleansvarlig (B) i sak vedrørende seksuallovbrudd for grovt uaktsom tjenestefeil. Det ble vist til at etterforskingen etter at saken ble anmeldt våren 2016 var preget av manglende etterforskingsledelse og svak fremdrift. Saken ble henlagt våren 2019 på grunn av foreldelse, men den skulle ifølge A ha vært henlagt på det grunnlag langt tidligere, da forholdet var foreldet allerede på anmeldelsestidspunktet.

Spesialenhetens vurdering:
Spesialenheten mente, med henvisning til strafferammen i det anmeldte forhold og til straffelovens regler om foreldelse, at det ikke kunne anses straffbart at politiet valgte å iverksette etterforsking på bakgrunn av anmeldelsen fra A.

Spesialenheten mente flere forhold ga klare indikasjoner på at oppfølgningen av straffesaken var mangelfull. Det ble vist til at det i flere perioder av lengre varighet tilsynelatende ikke var noe aktivitet i saken. Den oppstykkede etterforskingen syntes ikke å være begrunnet i etterforskingsmessige hensyn. Derimot var det opplysninger i saken om at B i en lengre periode i 2017 var sykmeldt. Saken ble samme år overført til et restanseprosjekt, uten at dette medførte noen kontinuitet og ferdigstillelse av etterforskingen. Dette ble vurdert å være i strid med føringer fra Riksadvokaten, som i en årrekke har trukket fram at blant annet seksualforbrytelser skal være en prioritert sakstype, med krav om effektiv og grundig etterforsking.

As bistandsadvokat hadde etter at saken ble anmeldt rettet en rekke henvendelser til politiet, som ikke var blitt besvart og/eller ikke var besvart innen rimelig tid. Dette var i strid med straffeprosesslovens regler om innsyn og om oppfølging av fornærmede. Spesialenheten vurderte dette klart kritikkverdig.

Etter en samlet vurdering kom Spesialenheten til at det ikke var sannsynlig at B eller andre ansvarlige i politidistriktet hadde utvist forsømmelser av en slik alvorlighet at det kunne medføre straffansvar. Det ble derfor ikke funnet rimelig grunn til å iverksette etterforsking.

Spesialenhetens avgjørelse: 
Saken er henlagt uten etterforsking.

Rettslig grunnlag:
Straffeloven § 172 om grovt uaktsom tjenestefeil.

Administrativ vurdering:
Saken er sendt til politidistriktet for administrativ vurdering. Dette med henblikk på rutiner for oppfølgning av henvendelser fra sakens parter og rutiner for oppfølging av saker når personer med sentrale roller over tid er fraværende.  

 

 

Sak 46/20-123, 16.06.2020

ANMELDELSE FOR OVERDREVEN MAKTBRUK UNDER ORDENSOPPDRAG

 

Politidistrikt:

Vest politidistrikt

 

Anmeldelse:

A orienterte politiet om at en polititjenestemann (C) under et ordensoppdrag ved et utested hadde tatt datteren hennes (B) hardt i armen og dratt henne ut av køen, slik at hun falt på bakken.

 

Åsted:                 Offentlig sted, helg, om natten

Oppdrag:            Orden

Ruspåvirkning: Ukjent

Maktbruk:         Tatt hardt i armen og dratt henne ut av kø

Skader:               Blåmerker og risp i huden på overarm

 

Spesialenhetens vurdering:

Politiet kom til utestedet på bakgrunn av melding om ordensforstyrrelse. Det var kaotisk på stedet, og politiet dro derfor personer som stod i kø utenfor utestedet ut av køen. C tok i den forbindelse tak i armen til B og dro henne bakover slik at hun falt. Han så tilsynelatende ikke at hun falt, og hjalp henne ikke opp igjen. B ønsket, situasjonen på stedet tatt i betraktning, ikke å anmelde forholdet.

 

Spesialenheten mente opplysningene i saken kunne tilsi at C kunne ha håndtert tjenesteoppdraget, og B især, på en mer skånsom måte. Det var imidlertid ikke sannsynlig at han hadde gjort seg skyldig i en straffbar handling.

 

Spesialenhetens avgjørelse: 

Saken er henlagt uten etterforsking.

 

Rettslig grunnlag:

Straffeloven § 271 om kroppskrenkelse.  

 

 

Sak 534/19-123, 16.06.2020

 

ANMELDELSE FOR ULOVLIG RANSAKING OG SKADEVERK

 

Politidistrikt:
Vest politidistrikt

 

Anmeldelse:
A anmeldte fire polititjenestepersoner for ulovlig å ha tatt seg inn på hans eiendom og foretatt uhjemlet ransaking av bobilen hans. Han mente de også hadde ødelagt låsen på kjøleskapet i bobilen og opplyste at narkotikahunden som ble brukt skitnet til inventaret.

 

Spesialenhetens vurdering:
Etterforskingen viste at de fire polititjenestepersonene i forkant av ransakingen, som fant sted på nattestid, hadde fått opplysninger om at A var involvert i sak hvor en person tidligere på kvelden var pågrepet med en sekk inneholdende store menger narkotiske stoffer. Tjenestepersonene hadde fått muntlig beslutning om ransaking fra påtalejurist, og det var ingen bevismessige holdepunkter for at det ble begått straffbare tjenestehandlinger i forbindelse med gjennomføringen av ransakingen.

Det kom imidlertid gjennom etterforskingen frem at oppdraget etter all sannsynlighet ikke var meldt inn til operasjonssentralen. Dette ble vurdert uheldig, både av hensyn til styring av ressurser, tjenestepersonenes sikkerhet og notoritet. Videre ble straffesaken mot A først opprettet over fem uker etter at ransakingen ble gjennomført. Rapport om ransakingen ble først skrevet etter at Spesialenheten flere ganger hadde henvendt seg til politidistriktet for å skaffe til veie dokumentasjon som kunne belyse forholdet. Dette var klart i strid med både regler i straffeprosessloven, politiregisterloven og politiinstruksen. Spesialenheten bemerket at notoritet rundt politiets bruk av prosessuelle fullmakter og tvangsmidler er essensielt med hensyn til borgernes rettssikkerhet og mulighet for etterfølgende kontroll. Ransaking på en privat adresse på nattestid ved bruk av hund er et inngripende tvangsmiddel. Samlet sett mente Spesialenheten at den manglende notoriteten rundt oppdraget og ransakingen utgjorde en grov tjenestefeil. 

Spesialenheten mente B (leder av ransakingen) og C (eldste tjenesteperson og dermed leder av oppdraget som sådan) måtte anses ansvarlig for manglene. Det var ingen holdepunkter for at de forsettlig hadde forsømt sine tjenesteplikter. Det ble lagt til grunn at den manglende oppfølgingen av saken blant annet skyldtes manglende kommunikasjon, at tjenestepersonene tilhørte ulike tjenestesteder og ferieavvikling. Spesialenheten mente det ikke kunne bevises utover enhver rimelig tvil at B og/eller C hadde opptrådt grovt uaktsomt.

 

Spesialenhetens avgjørelse: 
Saken vedrørende grunnlag for og gjennomføring av ransaking er henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

Saken vedrørende manglende notoritet rundt oppdraget og ransakingen er henlagt etter bevisets stilling.

 

Rettslig grunnlag:
Straffeloven §§ 171 og 172 om henholdsvis forsettlig og grovt uaktsom tjenestefeil.

 

Administrativ vurdering:
Saken er sendt til politidistriktet for administrativ vurdering i læringsøyemed.  

 

 

Sak 336/20 -123, 16.06.2020

 

ANMELDELSE FOR ULOVLIG OPPHOLD PÅ PRIVAT EIENDOM

 

Politidistrikt:

Vest politidistrikt

 

Anmeldelse:

A anmeldte politiet for ved to tilfeller å ha oppsøkt eiendommen hans uten tillatelse. Ved det første tilfellet kom politiet for å avkreve DNA-prøve, til tross for at han hadde avtale om å møte på lensmannskontoret dagen etter. Ved det andre tilfellet kom de for å ransake.

 

Spesialenhetens vurdering:

Når det gjaldt ransakingen, konkluderte Spesialenheten i en egen sak mot tjenestepersonene som utføre den at ransakingen var lovlig. Det var gitt beslutning fra påtalemyndigheten i tråd med straffeprosesslovens bestemmelser, og politiet hadde da i medhold av politiinstruksen § 8-7 nr. 2 adgang til å gå inn på As eiendom for å foreta ransakingen.

 

Når det gjaldt DNA-prøvetakingen, var denne besluttet av påtalemyndigheten og ikke påklaget av A. Han hadde ikke møtt i henhold til første innkalling. Politiet oppsøkte ham etter dette på bopel, men han var da ikke hjemme. I brev til politiet opplyste A at han ikke hadde mottatt den første innkallingen i tide og ba om nytt tidspunkt. Han fikk i brevs form til svar at han kunne komme når som helst i lensmannskontorets åpningstid, eventuelt på et oppgitt tidspunkt. Dagen før dette tidspunktet reiste en politipatrulje hjem til ham og tok DNA-prøven. Dette kunne fremstå unødvendig, og Spesialenheten visste ikke om det skyltes intern kommunikasjonssvikt ved at patruljen ikke var kjent med innkallingen, forhold på As side eller andre omstendigheter. Siden det forelå en gyldig beslutning fra påtalemyndigheten og at politiet i medhold av politiinstruksen hadde anledning til å oppsøke A på bopel for å iverksette den, var det uansett ikke bevismessige holdepunkter for at politiet hadde opptrådt straffbart.

 

Spesialenhetens avgjørelse: 

Saken er henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

Rettslig grunnlag:

Straffeloven § 171 om tjenestefeil. 


 

 

MIDT-NORD   

Sak 864/19-123, 13.06.2020

 

ANMELDELSE FOR PROVOSERENDE OG FREKK OPPFØRSEL I FORBINDELSE MED TRAFIKKONTROLL

 

Politidistrikt:

Troms politidistrikt

 

Anmeldelse:

A anmeldte polititjenesteperson B for provoserende og frekk oppførsel i forbindelse med en trafikkontroll. A viste til at B påstod at hun var sikker på å ha observert at A brukte mobiltelefon mens han kjørte bil. A viste frem mobiltelefonen slik at politiet kunne se at han ikke hadde benyttet den. B var ifølge A like «forbannet og påståelig» og røsket plutselig opp bildøren og sa hun skulle ransake etter flere telefoner. A lukket da døren igjen. B sa hun hadde rett til å ransake bilen, men A mente uansett hun skulle ha sagt fra før hun røsket opp døren. Han mente oppførelsen hennes var provoserende og frekk.

 

Spesialenhetens vurdering:

B og kollegene gjennomførte den aktuelle dagen trafikkontroll opp mot mobilbruk under kjøring. B observerte at A kjørte mens han holdt en mobiltelefon mot øret, og A ble stoppet. Han benektet å ha snakket i mobiltelefonen og sa han hadde holdt hånden sin slik for å lure og provosere politiet. Etter at A hadde fremvist en telefon som ikke var benyttet, sa B at hun ville ransake bilen for å se om han hadde flere telefoner. A ropte at det skulle hun faen ikke og forsøkte å lukke bildøren. Etter at B åpnet døren og ga ny beskjed om at de skulle ransake, fant A frem en annen telefon.

 

B hadde i medhold av straffeprosessloven adgang til å ransake As bil. Det var ingen bevismessige holdepunkter for at B i den forbindelse opptrådte straffbart. A hadde fra første stund og i sterke ordelag uttrykt at han var misfornøyd med Bs tjenesteutøvelse. Opplysningene i anmeldelsen om at B plutselig røsket opp bildøren, uten på forhånd å ha sagt noe om at hun ville ransake, stod videre i motstrid til As forklaring i avhør få dager etter hendelsen.

 

Spesialenhetens avgjørelse: 

Saken er henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

Rettslig grunnlag:

Straffeloven § 171 om tjenestefeil.  

 

 

Sak 175/20-123, 13.06.2020

 

ANMELDELSE FOR URIKTIG BESLUTNING OM REGISTRERING AV DNA

 

Politidistrikt:

Trøndelag politidistrikt

 

Anmeldelse:

A anmeldte politiadvokat B for uriktig å ha besluttet at As DNA skulle registreres i identitetsregisteret. A klaget, og statsadvokaten tok As klage til følge.

 

Spesialenhetens vurdering:

A var ikke straffedømt for forhold som dekkes av Riksadvokatens opplisting av forhold som skal føre til registrering av DNA. A var heller ikke registrert i etterforskingsregisteret. A var således ikke en person som politiet var pliktig til å registrere i henhold til Riksadvokatens retningslinjer.

              

Spesialenheten iverksatte ikke etterforsking for å avklare grunnlaget for Bs vurdering og beslutning. Feilen ble ikke ansett å være et grovt avvik fra korrekt handlemåte, og det er for øvrig anledning til å påklage beslutningen til overordnet påtalemyndighet, en rett A hadde benyttet.

 

Spesialenhetens avgjørelse: 

Saken er henlagt uten etterforsking.

 

Rettslig grunnlag:

Straffeloven § 172 om grovt uaktsom tjenestefeil.  

 

 

Sak 224/20-123, 15.06.2020

 

ANMELDELSE AV TJENESTEFEIL OG BRUDD PÅ MENNESKERETTIGHETER

 

Politidistrikt:

Møre og Romsdal politidistrikt

 

Anmeldelse:

A anmeldte tjenestepersoner ved Møre og Romsdal politidistrikt for å ha utsatt ham for harde belastninger og grove brudd på menneskerettighetene. A hevdet at politiet blant annet skulle ha gjort mer for å beskytte ham mot sine familiemedlemmer som han mener har plaget og tyrannisert ham i over 10 år.

 

Spesialenhetens vurdering:

Ut fra opplysningene i saken var det etter Spesialenhetens syn ikke sannsynlig at tjenestepersoner ved Møre og Romsdal politidistrikt hadde opptrådt straffbart. Spesialenheten vektla at de saksforhold som A siktet til, ut fra hans anmeldelse og Spesialenhetens gjennomgang av politiets straffesaksregister, var forhold som hadde vært behandlet av påtalemyndigheten og av domstoler med de anke- og klagemuligheter som ligger i straffeprosessloven. Det ble også sett hen til at As anmeldelse ikke var nærmere konkretisert.

 

Spesialenhetens avgjørelse: 

Saken er henlagt uten etterforsking.

 

Rettslig grunnlag:

Straffeloven § 171 om tjenestefeil.  

 

 

Sak 35/20-123, 16.06.2020

 

ANMELDELSE FOR UNØDVENDIG MAKTBRUK

 

Politidistrikt:

Nordland politidistrikt

 

Anmeldelse:

A anmeldte polititjenestepersonene som hadde pågrepet ham på en pub for unødvendig maktbruk. Ifølge A skulle en av dem ha dunket hodet hans to ganger i gulvet inne i cellebilen og vridd armen hans til han skrek av smerte. De skal også ha vridd hånden hans inne på cellen i arresten. Maktbruken var foranlediget av at han hadde sparket i døren i bilen og slått i celledøren i arresten.

 

Åsted:                  Offentlig sted og i arresten, helg, om natten

Oppdrag:            Orden/Pågripelse

Ruspåvirkning: Ja

Maktbruk:          Etterforskingsresultatet viste at politiet la A i bakken, påsatte ham håndjern og førte
ham inn i cellebilen. Ingen opplysninger om maktbruk inne i bilen eller i arresten.

Skader:                Udokumentert skade i høyre arm, uvisst når og hvordan den oppstod.

 

Spesialenhetens vurdering:

Politiet kom til puben på bakgrunn av at A hadde oppført seg ufint, nektet å forlate stedet og i den forbindelse truet ordensvakten med juling.  Han nektet å bli med ut da politiet ba ham om det, og truet i den forbindelse også polititjenesteperson B med vold. En bekjent av A tok ham i armen og geleidet ham ut. Da de passerte B, slo A ham i brystet slik at han måtte ta et steg bakover. Polititjenestepersonene B og C tok da tak i hver av As armer, la A ned på gulvet og satte på ham håndjern. A motsatte seg pågripelsen. De førte ham deretter ut i cellebilen. Spesialenheten mente politiets maktbruk ikke var straffbar, da den både fremstod nødvendig, forholdsmessig og forsvarlig og dermed var hjemlet i politiloven § 6.

 

As påstander i anmeldelsen om det videre hendelsesforløp stod i sterk kontrast til opplysningene i B og Cs rapporter, føringer i arrestjournalen og i avhørsrapporten fra avhøret av A dagen etter. B og C beskrev at A beklaget seg, både da han ble satt inn i cellebilen og da han kom til arresten. Det var ingen opplysninger om at han hadde sparket eller slått i dører. Da A ble avhørt dagen etter, husket han svært lite fra hendelsen og erkjente straffeskyld for både ordensforstyrrelse og vold mot offentlig tjenesteperson. Det var på det rene at A opplyste om smerter i armen før han ble løslatt, men det var ingen bevismessige holdepunkter for at det var årsakssammenheng mellom dette og politiets maktbruk.

 

Spesialenhetens avgjørelse: 

Saken er henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

Rettslig grunnlag:

Straffeloven § 271 om kroppskrenkelse.  

 

 

Sak 95/20-123, 16.06.2020

 

ANMELDELSE FOR MANGLENDE OPPFØLGING AV NØDSAMTALER

 

Politidistrikt:

Nordland politidistrikt

 

Anmeldelse:

A anmeldte politiet for ikke å ha hjulpet ham da han ved to anledninger med et års mellomrom ringte fordi naboen hans truet ham for penger.

 

Spesialenhetens vurdering:

Basert på opplysningene i anmeldelsen og i PO-loggene knyttet til samtalene var det etter Spesialenhetens vurdering ingen bevismessige holdepunkter for at det på tidspunktet for As henvendelser forelå en situasjon som tilsa at politiet begikk en tjenestefeil ved ikke umiddelbart å rykke ut til hans adresse. Politiet kommuniserte med A ved begge anledningene, og han ble fortalt at han kunne ringe politiets nødnummer dersom naboen kom på døren eller dukket opp. Dette måtte bety at politiet ville foreta en ny vurdering av behovet for iverksettelse av tiltak dersom situasjonen utviklet seg og A tok kontakt på ny. Spesialenheten mente håndteringen av henvendelsene fra A lå innenfor det handlingsrommet politiet må ha for å kunne bruke tilgjengelig operativt personell på best mulig måte.

Det var ikke bevismessige holdepunkter for at politiet hadde opptrådt straffbart.

 

Spesialenhetens avgjørelse: 

Saken er henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

Rettslig grunnlag:

Straffeloven § 171 om tjenestefeil.  

 

 

Sak 41/20-123, 16.06.2020

 

ANMELDELSE FOR Å HA NEKTET Å TA I MOT ANMELDELSE

 

Politidistrikt:

Nordland politidistrikt

 

Anmeldelse:

A anmeldte polititjenesteperson B ved Felles straffesaksinntak i politidistriktet for å ha nektet å ta imot hans anmeldelse av en sivilt ansatt i politiet for å ha løyet i forbindelse med en straffesak fra 2015. A opplyste at forholdet nå aktualiserte seg ved at han var innkalt til soning av subsidiær fengselsstraff i saken.

 

Spesialenhetens vurdering:

Vedlagt anmeldelsen fulgte en e-post fra B, hvor han skrev at A dessverre ikke kunne anmelde slike saker på e-post. B ba A om å ta kontakt med nærmeste politimyndighet for å inngi anmeldelse personlig og å ta med seg nødvendig dokumentasjon.

Spesialenheten mente det ikke var sannsynlig at B hadde opptrådt straffbart. Det ble vist til at han ikke hadde nektet å ta i mot anmeldelsen slik politiet etter straffeprosessloven § 223 og påtaleinstruksen § 7-1 plikter, men at han hadde gitt A veiledning med hensyn til hvordan anmeldelsen skulle inngis. 

Spesialenhetens avgjørelse: 

Saken er henlagt uten etterforsking.

 

Rettslig grunnlag:

Straffeloven § 171 om tjenestefeil.  

 

 

Sak 39/20-123, 16.06.2020

 

ANMELDELSE FOR URETTMESSIG STRAFFORFØLGING

 

Politidistrikt:

Troms politidistrikt

 

Anmeldelse:

A anmeldte politimesteren, en politiinspektør og en politiadvokat for urettmessig strafforfølging og angrep mot aktør i rettsvesenet. Han viste til at de anmeldte og strafforfulgte ham etter at han hadde anlagt privat straffesak mot ansatte i politiet/påtalemyndigheten og mens den private straffesaken var under rettslig behandling.

 

Spesialenhetens vurdering:

Ca. et halvt år etter at A hadde gått til privat straffesak mot flere personer i politiet/ påtalemyndigheten, ble han anmeldt for seksuallovbrudd via datanettverk. Fire måneder etter anmeldelsen ble det ransaket hos A i medhold av rettslig beslutning. A ble pågrepet i den forbindelse, og det ble tatt en rekke beslag. Saken ble først sendt til statsadvokaten med forslag om tiltale, men etter at saken var returnert politiet for ytterligere etterforsking, ble saken henlagt som foreldet.

 

Den private straffesaken A hadde anlagt ble avvist av tingretten forut for tidspunktet A selv ble anmeldt. Han anket, men ankene ble avvist av både lagmannsretten og Høyesterett. Også As begjæringer til Høyesterett om omgjøring av avvisningsbeslutninger mv. ble avvist. Siste kjennelse fra Høyesterett kom mens A var pågrepet i saken.

 

Spesialenheten mente det ikke var sannsynlig at politiets anmeldelse av A skjedde som følge av at han hadde anlagt privat straffesak mot politiet, slik han syntes å hevde. Det ble vist til politiets plikt til å forfølge straffbare forhold, og at domstolen ved behandlingen av politiets begjæring om ransaking kom til at det forelå skjellig grunn til mistanke mot A.

 

Spesialenhetens avgjørelse: 

Saken er henlagt uten etterforsking.

 

Rettslig grunnlag:

Straffeloven § 171 om tjenestefeil.  

 

 

Sak 24/20-123, 16.06.2020

 

ANMELDELSE AV TJENESTEFEIL I FORBINDELSE MED PÅGRIPELSE OG FENGSLING

 

Politidistrikt:

Nordland politidistrikt

 

Anmeldelse:

A anmeldte politiadvokat B og andre ikke navngitte tjenestepersoner for å ha pågrepet og fengslet ham på fullstendig fabrikkert grunnlag. Han viste til at han hadde ringt politiet på grunn av støy fra naboleiligheten i rusboligen hvor han bor. Politiet kom til stedet, og A hadde da rakt hendene i været og fortalt at han hadde en uladd luftpistol i buksen bak på ryggen. Det endte med at han ble pågrepet for å ha opptrådt truende med et skarpladd våpen. Han ble senere varetektsfengslet, og mener blant annet at det andre fengslingsmøtet var avtalt spill mellom dommer og aktor, og at kjennelsen for fortsatt fengsling nærmest var avsagt før møtet startet.

 

Senere anmeldte A B på ny, for å ha begjært ham varetektsfengslet til tross for at det innebar fare for oversoning.

 

Spesialenhetens vurdering:

A var tidligere domfelt flere ganger. Han ble pågrepet på bopel i sak vedrørende drapstrusler med skytevåpen mot blant annet en nabo. Det ble tatt beslag i en luftpistol. Han ble brakt til arresten og senere varetektsfengslet. Fengslingsperioden ble senere forlenget tre ganger, før A deretter ble løslatt. To dager etter ble A pågrepet på ny og varetektsfengslet. Statsadvokaten tok ut tiltale mot ham i et større kompleks, hvor sakene han var pågrepet i inngikk. Hovedforhandling i saken var berammet.

 

Det var ikke sannsynlig at B eller andre tjenestepersoner hadde opptrådt straffbart, verken i forbindelse med den første pågripelsen og fengslingsperioden eller i forbindelse med den andre pågripelsen og den løpende vurderingen av grunnlaget for å begjære fortsatt fengsling.

 

Spesialenhetens avgjørelse: 

Saken er henlagt uten etterforsking.

 

Rettslig grunnlag:

Straffeloven § 171 om tjenestefeil.  

 

 

Sak 23/20-123, 16.06.2020

 

ANMELDELSE FOR LØGN OVERFOR SIKTET FOR Å FÅ FORSVARER FJERNET

 

Politidistrikt:

Nordland politidistrikt

 

Anmeldelse:

A anmeldte politiadvokat B for å ha løyet til ham forut for et fengslingsmøte. A fikk ikke tak i forsvareren han ønsket. B sa senere til ham at hun hadde vært i kontakt med advokatens kontor og fått opplyst at advokaten ikke kom til å være tilgjengelig på flere måneder og at A derfor burde få seg en annen advokat. A måtte derfor bruke en annen advokat under fengslingsmøtet. Senere fikk han vite at advokaten hadde tid til å bistå ham både i forbindelse med fengslingsmøter og hovedforhandling. Han mener B bevisst løy for å få advokaten hans fjernet.

 

Spesialenhetens vurdering:

Det var ikke sannsynlig at B hadde opptrådt straffbart. Det ble ved vurderingen lagt vekt på opplysningene fra A om at han selv ikke kom i kontakt med ønsket forsvarer forut for første fengslingsmøte. Spesialenheten mente det ikke var sannsynlig at B hadde uttalt seg vedrørende advokatens tilgjengelighet mot bedre vitende, med slikt motiv som A hevdet i anmeldelsen. Derimot mente Spesialenheten at uttalelsen fra B med størst sannsynlighet knyttet seg til nødvendigheten av å skaffe forsvarer i tide til det nært forestående fengslingsmøtet.

 

Spesialenhetens avgjørelse: 

Saken er henlagt uten etterforsking.

 

Rettslig grunnlag:

Straffeloven § 171 om tjenestefeil.  

 

 

 

 

Sak 634/19-123, 18.06.2020

 

ANMELDELSE FOR KROPPSKRENKELSE OG URIKTIG ANKLAGE

 

Politidistrikt:

Nordland politidistrikt

 

Anmeldelse:

A anmeldte politiet for kroppskrenkelse og uriktige anklager i anledning pågripelse av ham i april 2019. Han våknet av at en polititjenesteperson sto ved sengen hans. Det ble et basketak, og A opplevde å bli enten slått eller lagt ned, hvorpå han besvimte. Han ble ført ut av huset iført håndjern. Han ble under pågripelsen påført smerter i ryggen, ribbeina og hodet, samt at han fikk en flenge i høyre albue. Da A i avhør hos politiet ble konfrontert med at han hadde forsøkt å skalle ned en av polititjenestepersonene, anmeldte han dem for falsk anklage, og mente at de forsøker å dekke hverandre.

 

Åsted: Privat eiendom, om natten

 

Oppdrag: Orden

 

Ruspåvirkning: Ja

 

Maktbruk: Etterforskingsresultatet viste at politiet brukte håndjern

 

Skader: Smerter

 

Spesialenhetens vurdering:

As samboer ringte til politiet for bistand fordi A hadde låst henne ute av huset midt på natten uten klær. En patrulje tok seg inn i huset, og oppsøkte A. Han var beruset og sov. A ble vekket, og var utagerende og høylytt. Han motsatte seg å bli med ned en trapp, og ble påsatt håndjern. Tjenestepersonene har forklart at A forsøkte å skalle ned den ene tjenestepersonen da de skulle gå ut av huset. Tjenestepersonen trakk seg unna, og ble ikke truffet.

 

A er tiltalt for vold mot politiet. Hovedforhandlingen er ikke ennå avholdt.

 

Spesialenheten iverksatte ikke etterforsking. Det var ikke sannsynlig at tjenestepersonene hadde opptrådt straffbart ved bruk av makt mot A, eller at de i ettertid uriktig har anklaget ham for å skalle ned en polititjenesteperson. A har ikke besvart Spesialenhetens henvendelser, og ved dette ikke bidratt til å belyse hendelsen nærmere.

 

Spesialenhetens avgjørelse: 

Saken er henlagt uten etterforsking.

 

Rettslig grunnlag:

Straffeloven § 271 om kroppskrenkelse. 


Aktuelt
Sjefen for Spesialenheten
Hamar
 

E-post: post@spesialenheten.no

Besøksadresse:
Grønnegata 82, 2317 HAMAR

Klikk her for postadresse, telefon, m.m. »

Etterforskningsavdeling Øst-Norge, Hamar og Oslo

 

E-post: post@spesialenheten.no

Besøksadresse:
Grønnegata 82, 2317 HAMAR

Klikk her for postadresse, telefon, m.m. »

Etterforskingsavdeling
Vest-Norge, Bergen
 

E-post: post@spesialenheten.no

Besøksadresse:
Slottsgaten 3, 5003 Bergen

Klikk her for postadresse, telefon, m.m. »

Etterforskingsavdeling
Midt-Norge og
Nord-Norge, Trondheim

E-post: post@spesialenheten.no

Besøksadresse:
Kongens gate 30, 7012 Trondheim

Klikk her for postadresse, telefon, m.m. »

Løsningen er designet og utviklet av Hamar Media – www.hamarmedia.no