freebet

Sammendrag - uke 20

 

ØST

Sak 432/19-123, 11.05.2020

 

ANMELDELSE FOR URIKTIGE ANKLAGER

 

Politidistrikt:

Oslo politidistrikt

 

Anmeldelse:

A anmeldte tjenestepersonene som pågrep ham i Oslo, for uriktige anklager. A har vist til et forelegg utferdiget av politimesteren i januar 2019, hvor han ble siktet for forulemping av offentlig tjenestemann. Forelegget gjaldt også ulovlig oppbevaring av narkotika.

 

Spesialenhetens vurdering:

Det går frem av politiets anmeldelse av A at han forstyrret patruljen i deres tjenesteoppdrag. A hadde ikke noe med dette tjenesteoppdraget å gjøre, men etterkom ikke pålegg om å forlate stedet. Han opptrådte aggressivt og fremsto ruset. A ble innbrakt, og ble ilagt forelegg. Forelegget er senere behandlet i retten, der A ble domfelt.

 

Spesialenheten iverksatte ikke etterforsking. Det var ikke sannsynlig at tjenestepersonene som håndterte A har opptrådt straffbart.

 

Spesialenhetens avgjørelse: 

Saken er henlagt uten etterforsking.

 

Rettslig grunnlag:

Straffeloven § 172 om grovt uaktsom tjenestefeil.  

 

 

Sak 202/19-123, 11.05.2020

 

ANMELDELSE AV MISBRUK AV OFFENTLIG MYNDIGHET OG UNØDIG MAKTBRUK

 

Politidistrikt:

Oslo politidistrikt

 

Anmeldelse:

A anmeldte polititjenestepersonene B og C for misbruk av offentlig myndighet og unødig maktbruk i forbindelse med at han ble anholdt. I forbindelse med anholdelsen ble A påført blåmerker/sår på hals og håndledd. A opplevde anholdelsen og kontakten med politiet som ydmykende, inngripende og firhetsberøvende.

 

Åsted: Offentlig sted, hverdag, om natten, og på venterom i arresten.

 

Oppdrag: Orden

 

Ruspåvirkning: Ja

 

Maktbruk: Etterforskingsresultatet viste at politiet la A i bakken og påsatte ham håndjern.

 

Skader: Ingen fysiske skader, men A hevder han ble påført blåmerker og sår.

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten fant på bakgrunn av sakens opplysning det ikke bevist at B og C hadde benyttet unødig makt mot A. Bruken av makt fremsto etter Spesialenhetens syn som nødvendig og forholdsmessig i situasjonen, og var foranlediget av As egen opptreden. Spesialenheten la til grunn at As konkrete adferd i situasjonen og straffehistorikk for øvrig, var av en slik karakter at det var påkrevd av politiet å ta kontroll på ham og påføre ham håndjern i en situasjon hvor han var aggressiv og satte seg kraftig til motverge. Dette gjaldt selv om politiets fremgangsmåte påførte A merke på halsen og sår på håndleddene etter bruk av håndjern.

 

Spesialenheten fant heller ikke konkrete og objektive holdepunkter for at B og C hadde begått tjenestefeil eller grov uaktsom tjenestefeil i anledning saken. Gjennomgang av videoopptak fra samtalen utenfor arresten støtter ikke As påstand om ydmykelse eller andre kritikkverdige forhold begått av B og C.

 

Spesialenhetens avgjørelse: 

Saken er henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

Rettslig grunnlag:

Straffeloven § 171 om tjenestefeil.

Straffeloven § 271 om kroppskrenkelse.  

 

 

Sak 324/19-123, 11.05.2020

 

ANMELDELSE FOR AVHØR AV MINDREÅRIG UTEN VERGE TIL STEDE

 

Politidistrikt:

Innlandet politidistrikt

 

Anmeldelse:

A anmeldte politiet for at hans sønn (B) ble avhørt på lensmannskontoret. B ble sittende

på politistasjonen i 90 minutter, i påvente av at A, som verge, kom for å være til stede under avhøret. Under denne ventetiden ble B stilt en rekke spørsmål. Mange av disse spørsmålene var de samme som han ble stilt i det etterfølgende avhøret. Tjenestepersonen (C) var bevæpnet, og fiklet med pistolen. B opplevde dette som skremmende.

 

Spesialenhetens vurdering:

Politiet hadde fått melding om at en guttegjeng hadde opptrådt truende og hadde vist et våpen. Politiet fikk bevæpning på oppdraget, og rykket ut. Politiet traff flere gutter som passet til beskrivelsen. Guttene ble visitert og spurt om personalia. Guttene var mindreårige. Under visitasjonen ble det funnet en uekte pistol. Innsatsleder besluttet at guttene skulle tas med til lensmannskontoret for videre oppfølging. Hver av guttene ble satt på hvert sitt kontor med hver sin tjenesteperson i påvente av at vergene skulle komme. C ble sittende sammen med B til A ankom.

 

Spesialenheten avhørte B, C, innsatsleder og jourhavende jurist. Spesialenheten fant det ikke bevist utover rimelig tvil at samtalen C hadde hatt med B i påvente av at A kom og avhøret kunne gjennomføres, var å anse som et avhør. Det ble vektlagt det strenge beviskravet i strafferetten.

 

Det var heller ikke holdepunkter for at det var opptrådt straffbart ved å beslaglegge Bs mobiltelefon eller at C hadde opptrådt truende eller skremmende mot B. 

 

Spesialenhetens avgjørelse: 

Saken er henlagt på grunn av bevisets stilling.

 

Rettslig grunnlag:

Straffeloven § 172 om grovt uaktsom tjenestefeil.

 

Administrativ gjennomgang:

Saken ble sendt til politimesteren for administrativ gjennomgang med henblikk på håndtering av mindreårige og bevissthet rundt samtaler/uformell prat forut for avhør.  

 

 

Sak 608/19-123, 12.05.2020

 

ANMELDELSE FOR TRAKASSERING OG TJENESTEFEIL

 

Politidistrikt:

Oslo politidistrikt

 

Anmeldelse:

A anmeldte to polititjenestepersoner (B og C) som tok kontakt med ham. B og C påsto at A hadde smilt/latterliggjort dem under deres tjenesteutførelse. De henviste også til at de visste hvem A er og hva han tidligere har gjort, og at han «skulle passe seg». A oppfattet B og Cs opptreden som ubehagelig og trakasserende.

  

Spesialenhetens vurdering:

Politiet skal opptre med den ro og beherskelse som situasjonen krever. Politiet skal ikke bruke sårende eller upassende uttrykk. Overtredelse av politiinstruksen kan i alvorlige tilfeller medføre straffansvar for tjenestefeil.

 

Spesialenheten iverksatte ikke etterforsking. Det var ikke sannsynlig at B og C hadde opptrådt på en slik måte at det kunne medføre straffansvar.

 

Spesialenhetens avgjørelse: 

Saken er henlagt uten etterforsking.

 

Rettslig grunnlag:

Straffeloven § 171 om tjenestefeil.  

 

 

Sak 665/19-123, 12.05.2020

 

ANMELDELSE AV TJENESTEFEIL – SØK I POLITIETS REGISTRE UTEN TJENESTEMESSIG BEHOV

 

Politidistrikt:

Øst politidistrikt

 

Anmeldelse:

A ba Spesialenheten om å undersøke om søsteren til hennes ekssamboer hadde søkt i politiets registre uten tjenestemessig behov. I forbindelse med en barnefordelingssak mot ekssamboeren, opplyste ekssamboerens advokat at A var straffedømt for svindel av offentlige midler. Ifølge A visste ikke ekssamboeren at hun var dømt for trygdebedrageri. A mente ekssamboerens søster kunne ha søkt opp opplysningene i politiets register.

 

Spesialenhetens vurdering:

Innhentede loggsøk over bruk av politiets registre viste at ekssamboers søster ikke hadde søkt på A i politiets registre.  

 

Spesialenhetens avgjørelse: 

Saken er henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

Rettslig grunnlag:

Straffeloven § 171 om tjenestefeil.  

 

 

Sak 31/20-123, 13.05.2020

 

ANMELDELSE AV BRUDD PÅ TAUSHETSPLIKT

 

Politidistrikt:

Oslo politidistrikt

 

Anmeldelse:

A anmeldte tjenestepersoner i politiet for å ha brutt taushetsplikten ved å informere utenforstående tredjepart om personlige og forretningsmessige forhold som de fikk kjennskap til i en straffesak.

 

Spesialenhetens vurdering:

Det var ikke bevismessige holdepunkter for at politiet hadde opptrådt straffbart.

 

Ved vurderingen la Spesialenheten avgjørende vekt på at opplysningen som ble gitt gjaldt forhold som allerede var kjent for sakens aktører. Etter Spesialenhetens syn tilsa derfor ingen berettiget interesse at politiet skulle bevare taushet om opplysningen, jf. politiregisterloven § 24 nr. 3, da opplysningen allerede måtte anses å være alminnelig kjent eller alminnelig tilgjengelig andre steder.

 

Spesialenhetens avgjørelse: 

Saken er henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

Rettslig grunnlag:

Straffeloven § 209 om brudd på taushetsplikt.  

 

 

Sak 379/19-123, 14.05.2020


ANMELDELSE AV TRUSLER OG BRUDD PÅ TAUSHETSPLIKT

 

Politidistrikt:

Øst politidistrikt

 

Anmeldelse:

A anmeldte en ansatt i politiet for å ha truet hans sønn (B) i avhør og for noe senere å ha brutt taushetsplikten ved å gi informasjon til skolen som B gikk på.

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten fant ikke konkrete og objektive holdepunkter for at ansatte i politiet hadde opptrådt straffbart.  B hadde ikke hatt innsigelser til måten avhøret ble gjennomført på og skolen var selv klar over konflikten B hadde med en annen elev.

 

Spesialenhetens avgjørelse: 

Saken er henlagt uten etterforsking.

 

Rettslig grunnlag:

Straffeloven § 171 om tjenestefeil.

Straffeloven § 209 om brudd på taushetsplikt.  

 

 

Sak 794/19-123, 15.05.2020

 

ANMELDELSE AV TJENESTEFEIL I FORBINDELSE MED ORDRE GITT I FORBINDELSE MED DEMONSTRASJON

 

Politidistrikt:

Politidirektoratet

 

Anmeldelse:

A anmeldte på vegne av en ideell organisasjon politidirektøren for grov uforstand i tjenesten og for å ha brutt grunnloven og menneskerettsloven da politidirektøren instruerte Agder politidistrikt om å forby brenning av koranen under en markering/demonstrasjon i Kristiansand i november 2019.

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten iverksatte ikke etterforsking. Det var ikke sannsynlig at politidirektøren hadde opptrådt straffbart. Det ble blant annet vist til hensynet bak og begrunnelsen for ordren som må ses i sammenheng med politiets oppgave om å holde ro og orden.

 

Politiet måtte gripe inn i den aktuelle markeringen/demonstrasjonen da koranen ble brent og det oppsto sammenstøt mellom demonstranter og motdemonstranter og flere personer ble bortvist og innbrakt.

 

Selve ordren er unntatt offentlighet men politidirektøren har latt seg intervjue i flere medier angående ordren. Der fremheves det at det er en vanskelig balansegang mellom hensynet til demonstrasjon- og ytringsfrihet på den ene siden og ro, orden, sikkerhet og vern mot potensielt straffbare ytringer på den andre siden. Videre er det presisert at koranbrenning i seg selv ikke innebærer et lovbrudd, men at konteksten og sammenhengen dette gjøres i kan innebære et brudd på straffelovens § 185 om hatefulle ytringer.

Spesialenhetens avgjørelse: 

Saken er henlagt uten etterforsking.

 

Rettslig grunnlag:

Straffeloven § 171 om tjenestefeil.  


 

 

VEST   

Sak 218/19-123, 11.05.2020

 

ANMELDELSE FOR BRUK AV MAKT MOT 13-ÅRING

 

Politidistrikt:

Sør-Vest politidistrikt

 

Anmeldelse:

A anmeldte at politiet i forbindelse med en hendelse på fritidsklubben, hvor de hadde brukt makt mot hennes 13 år gamle sønn (B). De skulle ha bøyd armen til B høyt opp på ryggen og lagt ham i bakken.

 

Åsted: Offentlig sted helg, hverdag på kveldstid

 

Oppdrag: Orden

 

Ruspåvirkning: Nei

 

Maktbruk: Etterforskingsresultatet viste at politiet tok tak i B og la ham i bakken/lente ham over et rekkverk.

 

Skader: Ingen fysiske skader

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten avhørte B, polititjenesteperson C og tre ansatte på fritidsklubben.

 

C var på fritidsklubben i forebyggende øyemed. B var i forkant kjent for ham som en ungdom det var knyttet ulike utfordringer til. På et tidspunkt oppstod en konfrontasjon mellom B og en gutt som B og hans venner over tid hadde plaget/mobbet, og gutten kastet en gjenstand på B som traff B i hodet. Gutten løp, og en ansatt tok hånd om ham. Han gråt og var fortvilet. Samtidig tok C med seg B inn på et rom for å forsøke å roe ham ned og snakke om mobbingen. B uttrykte stort sinne mot gutten og sa at han skulle «knuse trynet hans» og «drepe ham». C klarte ikke å roe ham ned og bestemte seg for å kjøre ham hjem for å avverge at det skjedde noe mer.

 

Da C geleidet B ut, så B gutten og gjorde et utfall mot ham. C oppfattet det som om B ville gå fysisk til angrep på gutten. Han holdt B igjen, men B strittet i mot. Det var noe uklart om C da la B i bakken, eller om han bøyde ham frem over et rekkverk. C opplyste at B under maktanvendelsen gjorde motstand, og han utelukket ikke at B kunne ha fått vondt. B hadde imidlertid ikke sagt noe om at han fikk vondt i situasjonen. C fikk bistand av en kollega, og sammen førte de B til politibilen.

 

Spesialenheten bemerket at det må være en høy terskel for bruk av makt mot barn. I denne saken var det ikke var bevismessige holdepunkter for at C brukte mer makt enn hva som var nødvendig og forholdsmessig for at han skulle få kontroll på B og situasjonen. Det var heller ikke opplysninger om at det ble brukt grep eller teknikker som var egnet til å påføre B utilbørlig smerte eller skade. Kroppskrenkelsen ble ansett å være innenfor politilovens hjemler for lovlig bruk av makt, og var dermed ikke straffbar.

Spesialenhetens avgjørelse: 

Saken er henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

Rettslig grunnlag:

Straffeloven § 271 om kroppskrenkelse.  

 

 

Sak 768/19-123, 11.05.2020

 

ANMELDELSE FOR UAKTSOM KJØRING OG TJENESTEFEIL KNYTTET TIL TRAFIKKONTROLL

 

Politidistrikt:

Sør-Vest politidistrikt

 

Anmeldelse:

A anmeldte polititjenesteperson C etter at C på sin fritid og i sin private bil hadde stanset bilen A var passasjer i. A hevdet Cs kjøreatferd i den forbindelse var til fare for dem og andre trafikanter. Videre mente A at C under kontrollen opptrådte straffbart ved at han la til grunn at det var øvelseskjøring og hevdet at A var ledsager, og derfor ba A fremvise førerkort. A mente også at C opptrådte straffbart da han tok film av samtalen mellom dem med sin mobiltelefon, og at C sa ting som ikke stemte og utviste hensynsløs atferd.

 

Spesialenhetens vurdering:

C var på vei hjem fra arbeid i sin private bil, iført uniform og tjenestebevis, da han så B komme kjørende. Han var kjent med at B ikke hadde førerkort og besluttet å stanse ham. Spesialenheten mente det ikke var straffbart av C å tre inn i tjeneste og forfølge forholdet.

 

A hevdet at C passerte dem i høy hastighet, «kuttet dem av» og sperret dem og møtende trafikk. Spesialenheten mente C som polititjenesteperson hadde anledning til å fravike trafikkreglene for å stanse B. Det var ingen bevismessige holdepunkter for at han ved kjøringen overtrådte vegtrafikklovens aktsomhetsregel. Det oppstod ingen uhell som følge av kjøringen, og var heller ingen objektive opplysninger som tilsa at det oppstod trafikkfarlige situasjoner.

 

Det var på det rene at B opplyste til C at han øvelseskjørte. Spesialenheten mente C da måtte kunne legge til grunn at A var ledsager. Etter vegtrafikkloven anses ledsager under øvelseskjøring som fører av motorvognen. Ledsager plikter å ha med førerkort og å fremvise dette på forespørsel fra politiet. Det var dermed ikke straffbart at C ba A om å fremvise førerkort. C kunne heller ikke anses å ha opptrådt straffbart om han la til grunn og formidlet til operasjonssentralen, og senere nedtegnet i sin anmeldelse, at A i likhet med B hevdet at det dreide seg om øvelseskjøring.

 

Spesialenheten mente det ikke var straffbart av C å filme under hendelsen. Han var eneste tjenesteperson på stedet, og A rettet fra første stund en rekke anklager mot ham. Filmen ble videre tillatt ført som bevis under senere hovedforhandling mot B i sak om kjøring uten gyldig førerkort.

 

Det var dermed ikke bevismessige holdepunkter for at C hadde opptrådt straffbart.

 

Spesialenhetens avgjørelse: 

Saken er henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

Rettslig grunnlag:

Straffeloven § 171 om tjenestefeil.

Vegtrafikkloven § 3 om uaktsom kjøring.  

 

 

Sak 96/20-123, 12.05.2020

 

ANMELDELSE AV MANGLER VED OPPFØLGING AV 13-ÅRING OG VERGER

 

Politidistrikt:

Sør-Vest politidistrikt

 

Anmeldelse:

A anmeldte politiet for en rekke hendelser hvor hun mente sønnen hennes på 13 år (B) var behandlet kritikkverdig. Blant annet var det vist til at fire uniformerte tjenestepersoner en ettermiddag hadde kommet hjem for å ransake. Videre mente A at politiet hadde sendt flere unødvendige bekymringsmeldinger til barnevernet.

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten innhentet og gjennomgikk straffesaker mot B og oppdragslogger hvor han var omhandlet. Av materialet fremgikk det at politiet over tid hadde observert B i områder kjent for rus-, volds- og vinningskriminalitet og i kontakt med personer som var kjent for politiet. Politiet hadde vært i kontakt med B og hans foreldre i forbindelse med flere hendelser, og det var også kommet tilbakemeldinger fra skole og barnevern som gjorde politiet bekymret. Etter samtale med foreldrene, hvor de var foreholdt politiets bekymring og fikk enkelte hendelser dokumentert, ble B med foreldrenes samtykke ilagt forbud mot å oppholde seg i visse områder. Politiet informerte foreldrene om at det ville bli sendt bekymringsmeldinger til barnevernet ved brudd på oppholdsforbudet, og dette ble gjort ved flere anledninger. Det ble også sendt varsler til barnevernet om iverksatt etterforsking mot B. Spesialenheten mente politiets kontakt med barnevernet var i tråd med opplysnings- og varslingsplikten de er pålagt i barnevernloven og straffeprosessloven.

 

Når det gjaldt ransakingen, var det ikke tvilsomt at det var rettslig grunnlag for denne. Spesialenheten påpekte imidlertid at ransaking på bopel i sak mot et barn på 13 år er et svært inngripende tvangsmiddel, og at det må stilles store krav til grundighet i vurderingen av både grunnlaget for og forholdsmessigheten av slik tvangsmiddelbruk, både i beslutningsprosessen og ved gjennomføringen. Spesialenheten stilte spørsmål ved at det ikke var sendt begjæring om ransaking til retten, men at påtalemyndigheten hadde brukt sin sekundærkompetanse, da grunnlaget for ransakingen gjaldt et forhold som lå et stykke tilbake i tid. Spesialenheten mente også at det var tid og rom for å planlegge gjennomføring av ransakingen på et tidspunkt hvor tjenestepersonene hadde hatt mulighet til å møte sivilt antrukket. Det var imidlertid ikke forhold knyttet til ransakingen som etter Spesialenhetens vurdering isolert eller samlet sett ville nå opp til grensen for straffbarhet.

Det ble i forbindelse med undersøkelsene ikke funnet andre forhold som sannsynliggjorde at tjenestepersoner hadde opptrådt straffbart i sin oppfølging og håndtering av B og/eller hans foreldre.

Spesialenhetens avgjørelse: 

Saken er henlagt uten etterforsking.

 

Rettslig grunnlag:

Straffeloven § 171 om tjenestefeil

 

Administrativ vurdering:

Saken knyttet til ransakingen er sendt til politidistriktet for administrativ vurdering, da den ble ansett egnet for gjennomgang i læringsøyemed.  

 

 

Sak 734/19-123, 14.05.2020

 

ANMELDELSE AV MANGLENDE FREMDRIFT OG KVALITET I ETTERFORSKING

 

Politidistrikt:

Vest politidistrikt

 

Anmeldelse:

Advokat A anmeldte politiet for manglende kvalitet og fremdrift i etterforsking av en familievoldssak. A hadde flere ganger bedt om at saken ble prioritert og bedt om svar på når saken kunne forventes ferdig etterforsket, men politiet hadde ikke besvart henvendelsene.

 

Spesialenhetens vurdering:

A anmeldte saken på vegne av B i april 2017. Anmeldte (D) var Bs tidligere samboer, og også Bs sønn C var fornærmet i saken.

 

Av notat tilknyttet straffesaken fremgikk det at etterforsking av saken ikke var igangsatt per desember 2017 på grunn av mange saker med større alvorlighetsgrad. Det ble gjennomført avhør av B, C og to vitner i mai-juli 2018, i tillegg til enkelte andre etterforskingsskritt. Av rapport i saken fra september 2019 fremgikk det at etterforsker ved flere anledninger forgjeves hadde forsøkt å komme i kontakt med D for å avhøre ham som mistenkt. D ble samme dag etterlyst for avhør. Etter dette hadde saken ligget på vent.

 

Spesialenheten viste til at saker som gjelder mishandling i nære relasjoner er blant sakstypene som i henhold til Riksadvokaten skal prioriteres. Innad i denne gruppen saker må det også foretas prioriteringer. Spesialenheten mente det ikke var sannsynlig at det var begått forsømmelser av straffbar karakter med hensyn til prioriteringen eller fremdriften i denne saken.

 

Etter straffeprosessloven § 93e skal politiet og påtalemyndigheten orientere fornærmede med bistandsadvokat om sakens utvikling og fremdrift. Fra A mottok Spesialenheten flere brev hun hadde sendt politiet med spørsmål om fremdrift og anmodning om prioritering. Brevene var ikke dokumentført i saken, og ifølge A var de heller ikke besvart. Spesialenheten mente dette var kritikkverdig, men at det ikke ga grunnlag for straffansvar.

 

Det var ikke sannsynlig at politiet og/eller påtalemyndigheten hadde opptrådt straffbart.

 

Spesialenhetens avgjørelse: 

Saken er henlagt uten etterforsking.

 

Rettslig grunnlag:

Straffeloven § 171 om tjenestefeil.  

 

 

Sak 595/19-123, 14.05.2020

 

ANMELDELSE AV PLASSERING PÅ CELLE FØR AVHØR OG VISITASJON I FORM AV FULL AVKLEDNING

 

Politidistrikt:

Vest politidistrikt

 

Anmeldelse:

A anmeldte politiet for å ha plassert ham på celle på ubestemt tid i påvente av avhør. Han anmeldte også at han i den forbindelse ble visitert på en måte som gjorde at han måtte kle seg helt naken. Anmeldelsen skjedde i forbindelse med at saken mot A, over to år senere, ble henlagt etter bevisets stilling.

 

Spesialenhetens vurdering:

Tingretten hadde besluttet ransaking hos A og to medsiktede i sak som gjaldt økonomisk kriminalitet. A ble pågrepet i forbindelse med ransakingen og innsatt på celle på politistasjonen i påvente av avhør. Han oppholdt seg på cellen i overkant av én time, og ble løslatt da avhøret var ferdig. Spesialenheten fant det ikke sannsynlig at dette innebar en straffbar tjenestehandling.

 

Visitasjonen i form av full avkledning var ikke fullt ut i tråd med arrestinstruksen som gjaldt på aktuelt tidspunkt. Slik visitasjon skulle egentlig ha skjedd i to trinn, slik at arrestanten ikke på noe tidspunkt var helt naken. Instruksens krav om føringer i PO-logg eller arrestjournal om tiltaket var heller ikke overholdt. Spesialenheten fant likevel ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking. Det ble blant annet vist til at avviket fra daværende praksis ikke var markant. Videre ble det vist til at tiden som var gått etter hendelsen medførte at eventuelt straffansvar for grovt uaktsom tjenestefeil var foreldet. Endelig ble det vist til at det i etterkant var kommet nytt og detaljert regelverk gjennom en ny sentral arrestinstruks utgitt av Politidirektoratet.

 

Spesialenhetens avgjørelse: 

Saken er henlagt uten etterforsking.

 

Rettslig grunnlag:

Straffeloven § 171 om tjenestefeil.  

 

 

Sak 532/19-123, 15.05.2020

 

ANMELDELSE AV MAKTMISBRUK, FORFØLGELSE, FORHÅNDSDØMMING MV.

 

Politidistrikt:

Vest politidistrikt

 

Anmeldelse:

A anmeldte flere polititjenestepersoner for maktmisbruk, forfølgelse, forhåndsdømming og krenkelse. Han hadde vært vitne til en brann i tilknytning til noen kommunale boliger, og ble senere innkalt til lensmannskontoret. Der ble han pågrepet og satt i varetekt. Han mente tjenestepersonen som senere vitnet mot ham avga en partisk forklaring i retten.

 

Spesialenhetens vurdering:

Politiet fikk melding om brann på en adresse for kommunale boliger. Brannen var slukket da politiet kom til stedet. Det ble gjort undersøkelser på åstedet, og vitner ble avhørt. Flere vitner opplyste at de hadde sett en person som ikke tilhørte boligene gå rolig fra stedet på tidspunktet for brannen, og flere opplyste at dette var A.

 

Da en politipatrulje senere kjørte til As bopel for å se etter ham, kom A kjørende. A rygget raskt bakover og kjørte avgårde. Patruljen så kort tid etter bilen til A stå i ro, og kjørte opp på siden av den og tok kontakt med A. Han ropte noe høyt ut av vinduet, før han kjørte fort ut på veien igjen. Patruljen oppfattet ham som psykisk syk eller ruset og kjørte etter på god avstand. Imens var innsatsleder i kontakt med A og ba ham komme til lensmannskontoret. Kjøringen dit var upåklagelig. Ved lensmannskontoret gjorde A brå og raske manøvrer med bilen da han skulle parkere, og i dialog med politiet snakket han usammenhengende og hadde skiftende stemningsleie.

 

A ble besluttet pågrepet mistenkt for brannen, og det ble besluttet kroppslig undersøkelse av ham i form av blod- og urinprøve. Etter at han var fremstilt på legevakten for undersøkelse, ble han satt i arresten. Dagen etter ble han avhørt, og deretter løslatt.

 

A ble anmeldt for både ildspåsettelse og kjøring i ruspåvirket tilstand. Førstnevnte sak ble henlagt etter bevisets stilling. Henleggelsen ble ikke påklaget. Analyseresultatet av blodprøven viste at A var påvirket av THC, og han ble ilagt et forelegg for kjøring i ruspåvirket tilstand. Han vedtok ikke dette, men ble domfelt i tingretten. Han anket både til lagmannsretten og Høyesterett, men ankene førte ikke frem.

 

Spesialenheten mente politiet både hadde rett og plikt til å gripe inn overfor A den aktuelle dagen, og at tjenestehandlingene som ble utført både var lovlige og forholdsmessige. Det var heller ingen opplysninger som tilsa at det var begått straffbare tjenestehandlinger mot ham i forbindelse med etterforskingen av sakene, de påtalemessige vurderingene eller ved rettsbehandlingen.

 

Spesialenhetens avgjørelse: 

Saken er henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

Rettslig grunnlag:

Straffeloven § 171 om tjenestefeil.


 

 


MIDT-NORD   

Ingen avgjørelser i perioden.

Aktuelt
Sjefen for Spesialenheten
Hamar
 

E-post: post@spesialenheten.no

Besøksadresse:
Grønnegata 82, 2317 HAMAR

Klikk her for postadresse, telefon, m.m. »

Etterforskningsavdeling Øst-Norge, Hamar og Oslo

 

E-post: post@spesialenheten.no

Besøksadresse:
Grønnegata 82, 2317 HAMAR

Klikk her for postadresse, telefon, m.m. »

Etterforskingsavdeling
Vest-Norge, Bergen
 

E-post: post@spesialenheten.no

Besøksadresse:
Slottsgaten 3, 5003 Bergen

Klikk her for postadresse, telefon, m.m. »

Etterforskingsavdeling
Midt-Norge og
Nord-Norge, Trondheim

E-post: post@spesialenheten.no

Besøksadresse:
Kongens gate 30, 7012 Trondheim

Klikk her for postadresse, telefon, m.m. »

Løsningen er designet og utviklet av Hamar Media – www.hamarmedia.no